Har ftt ny blogg

Ettersom jeg har nsket kunne oppdatere bloggen p en litt enklere mte, gjennom en app p mobilen, s har jeg besluttet opprette en ny blogg. Den finner du p http://kokosmelk.blogspot.no/. Jeg hper vi sees der!

TV-serier - av og til m man bare gjre ingenting og se p TV.

I en travel hverdag med studier og jobb er det fint av og til bare slappe av litt med en god tv-serie. Tenkte derfor skrive litt om hva jeg har fulgt med p i det siste.

HOUSE OF CARDS

Alle har snakket om denne nye Netflix-serien siden den kom 1. februar. Jeg mtte til slutt ta en kikk og finne ut hva alt oppstyret dreide seg om.

Serien handler om livet i amerikansk toppolitikk. Kongressmannen Frank Underwood har hjulpet den nyvalgte presidenten med sin kampanje, og forventer bli utnevnt til utenriksminister som takk for hjelpen. Det blir han ikke. Frank nsker hevne seg p sine overordnede som har gjort ham urett, og han setter i gang en ndels plan som krever mange uskyldige ofre underveis. Blant hans allierte finner vi kona Claire, som er like maktsyk som sin mann, og har en selvsikkerhet f kan matche. Vi mter ogs Zoe, en ung og fremadstormende journalist som gjr hva som helst for et scoop.

Jeg ble fenget av denne serien, og s alle de 13 episodene i den frste sesongen i et voldsomt tempo. Jeg mtte liksom bare se p, selv om jeg egentlig ikke fikk noen medflelse for hovedkarakterene. Tvert i mot, de gangene jeg faktisk heiet p noen var det stort sett motstanderne deres. Men hva gjr vel det? Spennende serie, artig innblikk i en verden jeg ikke vet noe srlig om. Sesongavsluttningen kan jeg rpe at leverer flere sprsml enn svar, og snt er jo litt irriterende, for n m jeg jo vente til neste sesong blir lagt ut for finne ut hvordan det gr. Jaja.



SMASH

Alle som liker musikaler, eller teater, eller New York, eller sang, eller intriger, eller rett og slett en god dramaserie, burde gi Smash en sjanse. Frste sesong kom til Norge i fjor, men ble sendt p TV3 midt i fellesferien, p merkelige tidspunkter som ble endret fra uke til uke. I tillegg var tekstingen helt p jordet. Ikke rart den ikke ble noen megahit. Men den hadde fortjent suksess. Her er det flinke folk i alle ledd, fra superteamet Shaiman og Witman som str bak musikken, til fantastiske skuespillere. Anjelica Huston er min favoritt.

I Smash fr vi bli med inn i kulissene nr en ny Broadwaymusikal skal bli til. Vi mter skuespillerne, forfatteren, komponisten, regissren, produsenten og flere til, og flger dem gjennom gleder og sorger frem mot premiere. Med p kjpet fr vi mange fine lter, bde typiske showtunes og andre sjangre.

Sesong 2 er nettopp startet i USA, jeg aner ikke nr den kommer hit til lands, men har forelpig fulgt med over nettet. Jeg var ikke ddsimponert over den frste episoden av ret, den ble litt langdryg og det var i overkant mange nye karakterer holde styr p, men de fine sangene og den gode showbusiness-flelsen var fortsatt der. Og ekle Ellis var ikke der! S det er bare henge med videre :-)



THE BIG BANG THEORY

Denne serien trengel vel ingen beskrivelse, n som den er inne i sin 6. sesong. "Alle" liker nerdeserien over alle nerdeserier, og det er vel fordi den er s lett like. Den 6. sesongen er ikke noe drligere enn de foregende, spr du meg, jeg liker at ting har utviklet seg slik de har. Jeg liker at vi ser mer til Amy og Bernadette enn tidligere, jeg liker at Sheldon faktisk er inne i en prosess som kan gjre ham til en noe mer moden person samtidig som han er sitt elskelige gamle selv, jeg liker at vi fortsatt fr noen drypp av Raj-Howard-magi her og der, og jeg liker at Penny og Leonard virker lykkelige sammen.

And it all started with a big bang...

Noen ider til andre serier jeg burde ta en titt p?

Les Misrables - N har jeg sett den!

Dette har vrt litt av en kulturuke for min del, p mandag var jeg p DNS med gode venninner og s "Et Dukkehjem", og p onsdag var jeg p Ole Bull Scene (ogs med gode venninner) og s Bjarte Hjelmelands soloshow "Gu kor gy!". Og gu kor gy det var, begge deler. Men den kulturopplevelsen jeg kanskje har sett mest frem til i lange tider n, er den nye Les Misrables-filmen, som jeg endelig fikk sett i gr. Jeg har alltid likt den fortellingen veldig godt, bde som bok, film, tvserie og scenemusikal, s jeg var skikkelig spent p hvordan denne filmen ville bli. Ble jeg skuffet? Bde ja og nei. Det var en fin filmopplevelse alt i alt, men det var ogs visse ting som i mine yne dela litt.

La oss ta det negative frst, s er vi ferdig med det.

Punkt 1: Russel Crowe i rollen som Javert. Fyren har ftt mye kritikk for sangprestasjonene sine i denne filmen, og det forstr jeg. Han er omgitt av skuespillere med bedre sangstemmer enn ham, og skiller seg noe ut i negativ retning p det punktet. Det i seg selv plager ikke meg s veldig. Da Meryl Streep fikk kritikk for mten hun sang p i "Mamma Mia" svare hun kritikerne med at "Jeg spiller en hotelleier, synger jeg kanskje ikke godt nok til kunne drive et hotell?" Javert er politimester, og Russel Crowe synger sannsynligvis bedre enn de fleste politimestre rundtom i verden. Det er selvsagt mindre distraherende hre p en skuespiller som faktisk synger skikkelig bra, men hadde han ellers gjort en god jobb, hadde jeg ikke brydd meg s mye om sangstemmen hans. Problemet er at han ikke gjr det. Det er merkelig, jeg har jo sett Russel Crowe i mange andre roller fr og har alltid syntes at han er en veldig god skuespiller, men her synes jeg ikke han leverer. Han har tydeligvis valgt tolke Javert som en totalt flelsesls og kald person, og det fungerer ikke, vi blir likegyldige til hele karakteren. Han blir et steinansikt som ikke slipper ut noe av det som m ligge under, og vekker verken empati eller hat. Dermed konsentrer vi oss mer og mer om svakhetene i stemmen hans, fremfor bry oss noe srlig med hvordan det gr med karakteren. Unntaket er sangen "Stars" som fungerer snn noenlunde.

Punkt 2: Master Of The House. Scenen der Thenardier og kona lopper gjestene sine p vertshuset i Montfermeil er liksom essensen av Les Mis for meg. Da jeg hrte at Sacha Baron Cohen og Helena Bonham Carter (eller Borat og Bellatrix, om du vil) skulle spille disse rollene syntes jeg det hrtes ut som god casting. Og det kunne sikkert fungert bra, det er ikke frst og fremst skuespillerne som delegger denne scenen, det er hele mten det er utfrt p. Hele greien blir s overdrevet, alt fra kostymene (Det ser ut som om Alice in Wonderland og Grinchen har ftt et kjrlighetsbarn) til hvordan scenen er bygget opp. Ja, greit, sangen handler om at de stjeler fra kundene, men m de stjele ca 4 objekter i sekundet i 5 minutter? De river av folk proteser og slr ut glassyne, de stjeler babyer, og tar til og med klrne til julenissen! Selv madammens sre strofer om at hun en gang drmte om et bedre liv blir bare nok en anledning til grave litt i lommene til en eller annen stakkar. Ja, vi har tatt poenget, de vil ha andres eiendeler, kan dere holde opp n?! "Master of the house, dooling out the charm" synger Thenardier, men her blir det ikke mye sjarme spore. Nr jeg har sett sceneoppsetninger av Les Mis, enten live eller p youtube, s har jeg alltid akkurat i denne scenen syntes Thenardierene var artige folk. Visst er de skurker, grusomme mennesker p mange mter, men de skal jo sjarmere sitt publikum ogs, bde "publikummet" i selve vertshuset og de som har kjpt billetter til musikalen. Og det synes jeg ikke de greier her. Hele fremtoningen deres blir for skarp, en alt for sterk kontrast til lille Cosette, som bare er st og nydelig og uskyldig. Det blir vanskelig synes synd p en Disney-prinsesse i en South Park-episode, hvis du skjnner hva jeg mener.




Lurer forresten p om Jenny Galloway, den originale Mme. Thenardier og Mrs. Lovett fra Sweeny Todd, er en smule irritert p Helena Bonham Carter n som hun har "stjlet" begge de rollene i filmversjonene... Og mens vi er inne p det; de kan smre inn tennene til Bonham Carter med skokrem s mye de vil, hun slutter ikke vre en srdeles nydelig dame av den grunn. Skal man vre en god skurk,s m man trre vre litt styggere enn som s!

Men greit, da har jeg ftt det ut av veien og kan ramse opp det jeg faktisk likte. Det var jo faktisk mye ved filmen som jeg likte veldig godt. Selv om jeg er en teaternrd kan jeg se at det finnes penbare fordeler ved flytte en fortelling fra en scene til et filmlerret. Denne filmen inneholder mange utrolig flotte bilder. Bde pningsscenen der vi ser Valjean utfre slavearbeid, og scenene fra revolusjonen, gjr stort inntrykk, men det er nok sluttscenen, finalevarianten av "Do you hear the people sing" som virkelig fr gsehuden frem.




Det at man kan klippe mellom scener fungerer ogs bra i mange av numrene, spesielt i "One day more". Det gjr seg godt at alle aktrene befinner seg p ulike steder, men likevel synger sammen. Det blir lettere akseptere enn p en teaterscene der aktrene ndvendigvis m st et par meter fra hverandre, men likevel ikke skal vre i samme rom.

Veldig mange av skuespillerne gjorde tolkninger som rrte. Hugh Jackman er en flott Valjean, og Anne Hathaway fikk meg nesten til grte da hun sang "I dreamed a dream" som Fantine. Amanda Seyfried har bevist fr at hun er god til synge mens hun er ddelig forelsket i en kjekkas,samtidig som det oppstr forvirring rundt foreldreroller i livet hennes, s den saken er jo grei. Eddie Redmayne og Aaron Tveit var veldig overbevisende som Marius og Enjolras. Nydelige Samantha Barks har spilt rollen som Eponine fr, p West End, og man forstr godt hvorfor hun ble plukket ut til filmen ogs. Og alle ungene er s flinke, bde lille Cosette, Gavroche og lille Eponine er noen skikkelige hjerteknusere og gode sangere. Visste dere forresten at Gavroche egentlig er Eponines lillebror? Det kommer ikke frem hverken i scenemusikalen eller i filmen, men vi som har lest boka, vi vet ;)

Jeg vil ikke gi noe terningkast, da det jeg har skrevet her egentlig ikke er noen filmanmeldelse i og for seg men mer noen random tanker jeg ville formidle etter ha sett denne filmen. Alt i alt likte jeg den godt, og jeg vil sikkert se den igjen.

De Urrlige

Var en tur p kino i gr og s en veldig morsom film. En morsom, fransk film, faktisk. Om det vre lam. Hres litt pussig ut, men "De Urrlige" er litt pussig, og det er vel det som er dens styrke.




Historien handler om Philippe og Driss, to menn som blir gode venner til tross for at de tilsynelatende har svrt lite til felles. Philippe er en rik fin herremann, som er blitt lam fra halsen og ned etter en ulykke. Han bor i et nydelig stort hus i Paris sammen med sin tenringsdatter (kona hans er gtt bort) og har en stor stab som tilfredstiller hans behov p alle omrder. Driss sker jobb hos Philippe, som personlig assistent, fordi han er forpliktet til ske jobber dersom han skal motta trygd. Philippe gir ham jobben. Dette forbauser menneskene rundt ham, som sier han ikke m ansette en innvandrer med rulleblad. "Du fr ingen medlidenhet av snne typer", forteller de Philippe. "Fint," svarer han, "Medlidenhet vil jeg ikke ha."

De to mennene utviker et noks spesielt vennskap. Philippe forsker introdusere Driss for opera ("En fyr som str og gauler mens han er utkledd som et tre? Han der har det faen ikke bra..."), billedkunst ("Du kan da ikke betale tusenvis av euro for en sprut med neseblod klint oppover veggen!") og klassisk musikk ("Den der kan jeg. Den der kan alle. Det er den som spilles i telefonen fr de sier "Du er n kommet frem til NAV, vennligst hold linjen, vi svarer deg om ca 2 r"... Er det ikke den?") Driss p sin side gjr livet til Philippe noks mye mer innholdsrikt, han fr ham med seg ut av boblen som er blitt livet hans, og fr ham til innse at det finnes mer han fremdeles kan oppleve (Horer og dop, for nevne noe).

Tilvrelsen ser lysere ut for dem begge i en periode. Driss trives i sitt nye luksusliv, og Philippe fr spass troen p seg selv at han avtaler en date med Eleonore, en kvinne han har brevvekslet med. Men s m Driss slutte i stillingen sin fordi familien hans trenger ham. Philippe feiger ut fr han i det hele tatt fr mtt Eleonore, og holder seg mer og mer for seg selv. Staben hans merker at han har mistet piffen, og de blir bekymret for ham. Noe m gjres...

De Urrlige er basert p en sann historie, og i flge et intervju med virkelighetens Philippe fra The Daily Telegraph skal svrt lite vre lagt til fra filmskapernes side. Det stemmer til og med at de to mennene pleide unslippe fartsbter ved at Philippe faket anfall mens Driss tryglet politiet om f kjre ham til akuttmottaket.

Dette er en film man frst og fremst vil le godt av, og en film man vil smile av lenge etter at man har forlatt kinosalen. Det er ikke en film full av moral og livslrdom, eller kleine, flelsesladde yeblikk, og takk og pris for det. Personlig kunne jeg riktignok tenkt meg f vite litt mer om forholdet mellom Philippe og datteren hans; hun blir en litt vag karakter oppe i det hele som trekkes ut av historien p en litt merkelig mte, etter min mening. Men s handler jo dette frst og fremst om Philippe og Driss, og det er i grunnen helt i orden.

Terningkast 5!


Link til filmens IMDB-side.

P DNS i 2013

N har Den Nationale Scene lansert programmet sitt for neste r! (Faktisk gjorde de det forrige uke, men jeg er litt treig for tiden, s da s...)

I 2013 er det 100 r siden kvinner fikk stemmerett i Norge, derfor skal det handle en del om kvinner p DNS i jubileumsret.

Pippi Langstrmpe dukker opp, og det gjr Ibsens Nora ogs. Lilli Valentin skal prate med veggen sin, og Jomfru Marian skal visstnok redde Robin Hood, for en gangs skyld.

Kalenderpikene tar av seg klrne for en god sak, og Chekovs "Mken" flyr igjen. Anne Frank skriver dagbok, og s skal vi f se Shakespeares samlede p snaue to timer. Og mere til. Dette kan jo bli artig!


Vi sees p teateret...

En fredagskveld hjemme hos fammen.

En fredagskveld hjemme hos fammen. P programmet: Gullrekka.




Mor i huset (heretter kalt Mih) setter p Beat for beat. Far i huset (heretter kalt Fih) lurer p om ikke vi heller kan se p Skal vi danse. Kvinnene sier at Skal vi danse gr p lrdager. Fih insisterer p at skal vi danse gr p fredager. Noen "meningsutvekslinger" flger, fr Mih setter over til tv2 s Fih selv kan se at der er det Norske talenter. Fih gir seg. Tilbake til Beat for beat. Heidi Gjermundsen Broch blir introdusert som Norges musikaldronning. Mih og Fih synes HGB er oppskrytt. Undertegnede (heretter kalt U) er i grunnen enig. Mih synes Lene Kongsvik Johansen kler seg stygt. Fih er enig. U sukker og lurer p om ikke Nytt p nytt begynner snart. Beat for Beat ender uavgjort. Alle stnner. Hallodamen annonserer at Elizabeth McGovern skal vre med i Skavlan, etter Nytt p nytt. U blir opprmt og lurer p om ikke Nytt p nytt er ferdig snart. Fih gir sterkt utrykk for at han ikke aner hvem EMcG er og at han ikke bryr seg heller. U forteller at EMcG spiller i Downton Abbey. Fih gir sterkt utrykk for at han ikke aner hva DA er og at han ikke bryr seg heller. Han blir litt mer interessert nr han fr vite at DA er laget av han som spilte Kilwillie i Kar for sin kilt og at kona til Bellamy fra Aidensfield spiller skurken. Mih spiller wordfeud. Nytt p nytt er ferdig. Skavlan begynner. En skallet svensk fotballspiller kommer inn, U spr om noen vet hvem det er, Fih sier det m vre David Beckham. Svensk skallet fotballspiller maser vanvittig lenge. Erik Solheim kommer inn. N spiller bde Mih og U wordfeud, mens Fih sender SMS. EMcG kommer inn. U hysjer. Mih liker ikke kjolen til EMcG og tror dessuten at EMcG har tatt Botox. U ber Mih vre stille. Fih sier at EMcG er ei pen dame, hvem hun n er, og gr for hente mer brus. U holder seg for rene og leser teksten. ES snakker p veldig skandinavisk engelsk n. Fih lurer p om EMcG har fylt 40. Mih tror hun er minst 50. Mih googler. EMcG er 51. Mih smiler. EMcG synger en sang. Mih mener at EMcG ikke kan synge. U mener at det er vanskelig vite s lenge ingen skrur opp lyden. Taylor Swift kommer inn. TS synger en sang. Mih mener at TS synger bedre enn EMcG. U vender tilbake til wordfeud. Skavlan hiver kortene sine, Fih leter en stund etter fjernkontrollen og bytter til tv2 der senkveld er i full gang. Stantsministeren er gjest. Fih mener Statsministeren er veldig klok. Mih mener programlederene ikke burde vre s familire med statsministeren. U spiller fremdeles wordfeud. Hellbillies kommer inn. Fih lurer p hvor gammel vokalisten er. Mih googler. Vokalisten er 51. Fih mener at det er mange som er 51 for tiden. U gr hjem.

Les Miserables

Snart kommer den nye Les Miserables-filmen! Gleder meg, jeg elsker denne historien! Har sett den i forskjellige sceneutgaver, og den er alltid s flott. Men i tidligere filmutgaver synes jeg den har vrt mer "grei nok" enn "fantastisk". La oss hpe denne nye filmen kan fortelle historien p en mte som er den verdig! Traileren lover veldig godt, spr du meg. Mange flinke folk her. Er kanskje ikke s voldsomt begeistret for Anne Hathaway, men jeg skal gi henne en sjanse.

Venter i spenning! Musikaler forlenger livet (eller...noe snt)!

"H?"-yeblikk, Downton Abbey, Ginger Spice, Hugh Laurie og snt...

Har du noen gang opplevd snne "H"-yeblikk? Snn som egentlig bare skal skje i drlige komiserier p tv, at du sier noe, og vips, s skjer det? Jeg har opplevd noe snt et par ganger i mitt liv, og det er alltid ganske merkelig.

I dag, for eksempel. Jeg og ei venninne satt og s p Downton Abbey p DVD. Jeg fikk to sesonger av den serien til bursdagen min forrige mned, og jeg begynte se p dem i helgen. Jeg ble hektet med en gang, og har allerede sett nesten alle episodene i sesong 1. S i dag satt vi og s p, og s sa jeg noe om at det hadde vrt ganske artig om hun der amerikanske ladyen ble gravid p sine gamle dager, det ville gjre om p hele premisset for serien. S setter vi p en ny episode...

Lorden: You're pregnant?!

Ladyen: Yes.




Big fat whooping H og anklager om ha tjuvlest imdb og wikipedia. Og jeg som unngr spoilers som pesten? rlig talt!

Noe av det samme opplevde jeg da jeg var 10 og Spice Girls var det eneste store. Alle jentene likte dem, og alle hadde sin favoritt. Min var Geri, Ginger Spice, hun rdhrede med hye stvler. Men s, etter et par, tre r, byttet jeg til Mel C. Forklaringen min var at "Geri kommer til slutte i gruppa snart." Jeg tror jeg baserte utsagnet p at hun ofte stod for seg selv p pressebilder. Jeg var 10 r, unger sier mye rart. Og s, en morgen var det over alt i nyhetene. Geri slutter i Spice Girls! Har kranglet med Mel B!




Big fat whooping H, men ingen kunne beskylde meg for ha lest det p wikipedia.

Et eksempel til, jeg fulgte med p House og da han ble sammen med Cuddy sa jeg halvt p spk at n kommer hun til d og s m House og Wilson oppdra datteren hennes. Noen som husker drmmesekvensene fra episode 7.15? Hvis ikke, se her:

http://www.youtube.com/watch?v=Rsy1JqRe0l4




Big fat whooping H, jeg fant p den storien nesten et r fr den ble vist p tv!

Har du opplevd noen kule "H?"-yeblikk?

Fanny og Alexander p DNS

I gr var andre gang jeg s Fanny og Alexander p DNS, like sterkt... :-) Og til de to fnisende hylytte skravlejentene som satt rett bak oss; dere klarte ikke delgge kvelden vr, men dere skal ha for forsket...







Vil ikke skrive s mye om det her og n, det m liksom oppleves :-)

Snakkende dyr

Jeg bor jo som nevnt sammen med en fyr. Han en tre r gammel og ligger og slver i en godstol hele dagen. Max er en blandingshund, og slett ikke den verste samboeren man kan ha. Han er billig i kosten, vil alltid kose, og er veldig hjelpsom. Mister jeg noe ned p gulvet, s er Max der og plukker det opp igjen for meg - uten at jeg trenger sprre. Sier jeg noe snt som "jeg tenkte ta Max med ut litt" til et annet menneske, uten bruke noe spesielt tonefall eller stemmeleie, s kommer Max lpende fra godstolen eller kurven og er klar med det samme. Finne frem bndet sitt selv kan han ogs.

S, Max er p mange mter ganske smart. Og det er tydelig at han forstr litt norsk, i den lille skallen sin. Jeg synes det er veldig spennende lese om smarte dyr, og deres interaksjoner med mennesker. Det er forsket en god del p dyrs evner til kommunisere med oss mennesker. En papegye ved navn Alex ble lrt opp til identifisere ting ved hjelp av farge, form og strrelse. Han kunne fortelle deg hvilket objekt som var gult, firkantet, strst og s videre. Han hadde de samme kunnskaper om dette som mennesker p rundt 3 r.



De dyrene som fascinerer meg mest er likevel aper. Det er utrolig hvor like oss mennesker aper som sjimpanser, orangutanger og gorillaer er, p mange mter. Har du lest om gorillaen Binti, som reddet et barn som falt ned i innhegningen i dyrehagen hun bodde i? Den tre r gamle gutten ble sltt bevisstls da han traff bakken, og publikum rundt innhegningen skrek i frykt for at gorillaene skulle skade ham. Binti plukket opp gutten, holdt ham som et spedbarn, og strk ham over ryggen. S bar hun ham mot porten der dyrepasserne pleide g inn. Andre gorillaer kom truende mot henne, men Binti skrek til dem, og skremte dem unna, s hun kunne bre den lille gutten i fred. Vel fremme ga hun gutten fra seg til dyrepasserne. Han ble helt frisk igjen.


Koko er en annen interessant gorilla. Koko er Bintis tante, og er ogs oppvokst i en dyrepark. Koko er spesiell fordi man i resvis har forskt lre henne tegnsprk. Dyrepasserne som arbeider med henne hevder at Koko bruker tegnsprk til kommunisere med verden rundt seg. Hun kan svrt mange ord, og mangler hun ordet hun trenger, bruker hun kreativ tankegang for forklare hva hun vil. Koko hadde for eksempel lrt seg ordet for armbnd. En dag s hun en ring p en dyrepassers finger, og ville se nrmere p denne. Men Koko kunne ikke si ring , s hun sa fingerarmbnd istedet. Det er da ganske godt kommet p. Det hevdes ogs at Koko kan bruke sprket til vre humoristisk. Dyrepasserne pleide sprre henne hvilken farge diverse objekter hadde, slik at hun skulle huske ordene for de ulike fargene. Ofte spurte de hvilken farge et hvitt hndkle hadde, og Koko ga alltid det rette svaret. Men en dag da det virket som om sprsmlene var begynt kjede henne, svarte hun at det hvite hndkleet var rdt. Da dyrepasserne protesterte, gjentok Koko tegnet for rdt. S pekte hun p en bitteliten rd trd som hadde festet seg til det hvite hndkleet, og lo, som for si "Der lurte jeg dere godt."



Koko kan etter sigende si fra om hvordan hun fler seg. Dyrepasserne ga henne en gang en kattunge som hun kunne leke med, og Koko bysset katten som om den var en unge. Hun ga den navnet Leppestift . Men en dag stakk katten av fra Kokos bur, og lp ut av bygningen, hvor den ble overkjrt av en bil. Dyrepasserne mtte fortelle Koko hva som hadde hendt, og signaliserte Leppestift dd. Koko signaliserte tilbake Dumt. Dumt. Trist. Grte. En annen gang var hun sint p en mannlig dyrepasser som hadde straffet henne for drlig oppfrsel ved ta fra henne noen leker. I flere dager ville hun ikke vre i nrheten av ham, og s snart de andre dyrepasserne nevnte navnet hans, signaliserte hun Dum djevel. Dum, dum, dum.

En annen ape som det sies har lrt seg en god del tegnsprk er sjimpansen Washoe. Ogs hun hadde en del interessant interaksjon med sine dyrepassere. En av dem var gravid og forklarte dette til Washoe, som s ut til forst hva som ble sagt. Senere spontanaborterte dyrepasseren, som het Kat. Kat var borte fra jobben i noen uker, og Washoe savnet henne. Da Kat kom tilbake, var Washoe furten og sur, og ville ikke prate med henne. Kat signaliserte at hun var lei seg for at hun hadde vrt borte, og fortalte s hva som hadde skjedd, ved signalisere Babyen min dde. Washoe s p henne, s s hun ned. S signaliserte hun grte fr hun frte fingeren sin fra yet sitt og nedover kinnet, som en tre. Aper kan ikke felle trer, slik vi kan, men dette var kanskje Washoes mte vise at hun gjerne skulle kunne grtt for vise vennen sin at hun flte med henne i den situasjonen. Washoe hadde selv mistet to babyer tidligere, og hadde srget tungt over dem.


Kanzi er en annen bemerkelsesverdig sjimpanse. Han kommuniserer ikke ved hjelp av tegnsprk, men med en pc som sier ord for ham nr han trykker p rett knapp. Egentlig ville dyrepasserne lre Kanzis adoptivmor bruke pc-en, Kanzi ble sett p som for ung til forst teknikken, og han fikk leke i nrheten mens dyrepasserne arbeidet med moren hans. Hun var lite interessert i lre ord, og det ble bestemt at hun skulle sendes bort for bli parret. Dette hendte da Kanzi var to r gammel. Da moren hans ble sendt vekk, overrasket apeungen alle ved g til pcen og signalisere Hjelp. Redd. Hjelp. Dyrepasserne forstod med en gang at Kanzi var mye smartere enn de hadde trodd. Etter at de hadde beroliget og trstet ham, begynte de jobbe med lre ham ord. Kanzi kan etter sigende n over 300 ord. Og p samme mte som Koko m han av og til vre kreativ nr han mangler de rette ordene. Han hadde ingen knapp for pizza p pc-en sin, men hadde smakt det fr og ville ha mer. S han ba om brd med tomat og ost. En gang de ga ham kl, et ord han ikke kunne, sa han at han spiste sakte salat, fordi det to s lang tid tygge den. En gang da han mtte en forsker fra Sverige, som het Per, pekte han neste dag p pre (pear) p pcen sin. En av dyrepasserne skjnte etter hvert hva han mente og spurte Mener du Per, han som var her i gr ? Ja, svarte Kanzi.



Kanzis sster, Panbashinba, har ogs lrt seg en del ord p pcen. Forskerne nsket finne ut om de to ssknene kun kommunisere menneskeord seg i mellom, uten bruk av pc. De plasserte Kanzi i et rom, og ssteren i rommet ved siden av, med en pc. De kunne hre hverandre, men ikke se hverandre. S viste de Kanzi bilder av diverse mat, og ba ham forklare det til ssteren sin. Kanzi fikk se et bilde av yougurt, han ropte noe, og den andre apen trykket p yougurt p pcen.

Jeg har ikke tid til finne frem alle nettsidene jeg leste fr jeg skrev dette, men sker du p "Kanzi", "Koko" og lignende p google s kommer alt frem ganske fort. Jeg synes dette er et veldig interessant tema og kommer til fortsette lese om bemerkelsesverdige dyr fremover.

Les mer i arkivet August 2013 Februar 2013 Januar 2013
angelundercover

angelundercover

24, Bergen

Hei og velkommen til AngelUndercover.blogg.no. For mer info om meg og tanken bak bloggen, se frste post.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits