Snow White and the Huntsman

Var på kino i går. Jeg hadde hørt mye bra om den siste la-oss-lage-action-av-eventyr-filmen, Snow White and the Huntsman. Den skulle visstnok være mye bedre enn floppene Red Riding Hood og Mirror Mirror.

Historien er kjent selv om filmskaperne har tatt seg noen friheter; Snøhvit er prinsesse og foreldrene hennes, kongen og dronningen, er høyt elskede monarker, men så dør moren, og derfra går ting rett vest. Faren, kong Magnus gifter seg med Ravenna, en blond skjønnhet med skumle hensikter. Allerede på bryllupsnatten tar hun kverken på Magnus, før hun ønsker en hær av krigere ledet av hennes bror Finn velkommen inn i kongeriket. Snøhvit blir stengt inne i et tårn og Ravenna og Finn regjerer sammen i noen år, mens både riket og dets folk visner bort. Først når Snøhvit vokser opp og klarer å rømme fra tårnet, våkner håpet. Ravenna sender ut en dyktig jeger for å fange prinsessen, men han forstår snart at det er Snøhvit han må støtte. Han lærer henne å kjempe og de to forbereder seg på kampen som må komme. Syv små kortvokste mennesker møter de også på sin vei.




Kristen Stewart spiller Snøhvit som voksen (eller litt sånn halvvoksen, i det minste). Jeg har ikke fulgt med på Twilight, så jeg vet ikke noe særlig om henne, men hun gjør en helt grei jobb i denne filmen. Snøhvit er tøffere enn toget og sikkert et mye bedre forbilde for unge jenter enn Disneyversjonen i ballkjole som danser og synger med ekorn og kaniner og leker hushjelp for dvergene. Denne Snøhvit-versjonen kan slåss, og hun kan snakke for seg. Stilig!

Den kuleste karakteren var for meg jegeren (han het visstnok Eric, men det kom ikke frem i filmen, det leste jeg på IMDB). Han er en fin helt, han tar ikke seg selv høytidelig i det hele tatt, han har god humor, og han slåss som en tiger. Og når han tar av seg skjorta, så er han faktisk full av blåmerker, slik handlingen tilsier, de har ikke forsvunnet på mystisk vis. Karakteren spilles av Chris Hemsworth, og han er jo ikke akkurat stygg å se på, for å si det sånn, med eller uten skjorte.

Når historien altså har en flott helt i jegeren, hvorfor drar da filmskaperne inn en helt til? Snøhvit har nemlig en barndomsvenn, William, som har sluppet unna Ravennas vrede og som kaster seg inn i kampen for å redde riket. William spilles av Sam Claflin, og han er jo en stilig type, bevares, men jeg forstår ikke helt hvorfor han er med. Hadde man stilt William og Eric opp mot hverandre kunne det kanskje blitt litt action utav det, men det skjer i forsvinnende liten grad.




Jeg forstår derimot godt hvorfor det er med to skurker. Ravenna og Finn er skumle hver for seg og fryktinngytende sammen. Finn spilles av Sam Spruell, og han er så ekkel og så ufyselig at man nesten ikke kan vente til Snøhvit og jegeren skal få sin hevn over ham. Ravenna spilles av Charlize Theron og hun er ikke det dugg mer elskelig enn broren sin, snarere tvert i mot. Ikke bare er hun slem, hun er også grådig og veldig sutrete. På sitt verste fikk hun meg til å tenke på Agnes-Nicole Winter fra Svenske Hollywoodfruer.

 




En ting jeg likte godt ved denne filmen er at vi får gode forklaringer på hvorfor karakterer er som de er. Vi får vite hva som motiverer Finn og Ravenna når de slakter ned folkemengder, vi får vite hva Eric har vært gjennom før han møtte Snøhvit, og vi får vite hvorfor dvergene henger sammen som en gruppe (nei, de møttes ikke på sommerleir i Kortvokstes Landsforbund). Det er fint med litt bakgrunnshistorier, pluss for den.

En ting jeg ikke likte så godt var karakterenes stadige hang til å si rett ut hva de føler og tenker. "Nå er jeg redd". "Du får meg til å føle meg bra." "Hvorfor gjør du meg så sint?" og så videre. Er det ikke bedre å forsøke å vise hva man føler ved hjelp av kroppspråk og handlinger, enn å hele tiden slenge det rett i trynet på publikum?

Men alt i alt syntes jeg dette var god underholdning. Jeg ble kanskje ikke helt oppslukt av historien slik at jeg satt ytterst på stolen og skalv av spenning, men jeg hang da med. Filmens utrykk er storslått og tydelig påkostet, og særlig kampscenene er imponerende. Dette er på ingen måte en film for de minste, selv om den er basert på et eventyr, her renner blodet i stire strømmer og organer flyr veggimellom (for de fleste er utrykket "hun stjal hjertet mitt" bare en metafor, men ikke for Ravenna...) Men for de over 11 år kan den anbefales. Terningkast 4.

 




 

 

 

 

3 kommentarer

Niina

06.07.2012 kl.15:10

For en flott anmeldelse av filmen! Har sett den selv og synes den var bra, nå så har jeg også sett alle Twilight filmene og må si jeg ble positivt overrasket over rollen Stewart tok på seg i denne filmen.

Silje

06.07.2012 kl.15:33

Få flere lesere http://www.postblogg.com

angelundercover

06.07.2012 kl.18:39

Niina: Takk for fin kommentar:-)

Skriv en ny kommentar

angelundercover

angelundercover

23, Bergen

Hei og velkommen til AngelUndercover.blogg.no. Dette er en blogg om det å være meg, Ane, 23 år og student i Bergen. Dette er på sett og vis også en kulturblogg, da jeg er opptatt av å få med meg en del av kulturlivet rundt meg her i byen. For mer info om meg og tanken bak AngelUndercover, se første post.

Kategorier

Arkiv

hits