Film - Rock of Ages

Musikal! Bare det ordet er nok til å få meg til å løpe til billettluken. Rock of Ages er en musikalfilm basert på Broadway- og West End-musikalen med samme navn. Låtene er kjente rockehits, stort sett fra åttitallet, signert grupper som Whitesnake og Def Leppard. Dette må jo bli bra! Eller?

 

 




Året er 1987. Vi møter Sherrie  (Julianne Hough ) fra Tulsa som har flyttet til Los Angeles for å prøve lykken. Hun vet ikke helt hvordan hun skal klare seg, men hun har platesamlingen i kofferten, 17 dollar i lommeboken og et smil om munnen. Hun møter likesinnede Drew (Diego Boneta), og de får jobb i baren på rockeklubben Bourbon Room, der eieren Dennis (Alec Baldwin) og assistenten hans Lonny (Russel Brand) desperat prøver å holde kemnere og konkurs unna. Håpet er at ting skal bedre seg når en av landets største rockestjerner, Stacee Jaxx (Tom Cruise) holder konsert der, men når Jaxxs agent (Paul Giamatti) stikker av med profitten ser fremtiden mørkere ut enn noensinne. Bedre blir det ikke av at ordførerens kone, Patricia Whitmore (Catherine Zeta-Jones) gjør alt i sin makt for å få stengt Bourbon Room, som hun mener er syndens hjem på jord.  Rock of Ages er en litt rotete historie om noen mennesker som må finne seg selv. Finne ut hva de vil. Og viktigst av alt, finne ut hvem de skal kline med i sluttscenen.

 

 




Historien er altså ikke noe å rope hurra for, men det hele er ganske artig, likevel. Rockelåtene er alfa og omega for opplevelsen filmen gir, i så stor grad at handlingen blir mindre viktig. I andre musikaler basert på kjente låter har man gjerne forandret på teksten her og der, for å få låtene til å passe inn i karakterenes historier, som f.eks i Abba-musikalen Mamma Mia. I Rock of Ages har man ikke brydd seg med slike detaljer. Er låta bra, får det våge seg om teksten ikke passer helt. Man kan til nød synge "He" istedet for "She", men der går grensen.

 




Skuespillerne ser ut til å kose seg på jobb, og samtlige imponerer med sine sangnumre. Kult at man har castet Mary J. Blige som groovy strippeklubbeier. Svenskfødte Malin Akerman er kul som jounalisten som bare vil intervjue Stacee Jaxx, men som ender med å snu livet hans på hodet.

En svak historie til tross, filmen har en del scener som får publikum til å le godt. Som for eksempel når Sherrie og Drew snakker om hvem som har mest å skamme seg over etter at de begge sluttet i baren:

Sherrie: I'm a stripper!
Drew: I'm in a boy band.

Lang pause...

Sherrie: You win.




Likevel har jeg en følelse av at Rock of Ages er en fenomen som gjør seg bedre på en scene enn på lerretet. På scenen er det sikkert veldig kult å se Patricias hær av fanatiske husmødre danse rundt et bilde av Stacee Jaxx og synge "Hit Me With Your Best Shot". Eller å se to middelaldrende, rocka karer erklære sin kjærlighet til hverandre i en duett av "I Can't Fight This Feeling". Eller å se de tidligere nevnte husmødre i en "battle" mot rockerne, "We're Not Gonna Take It!" versus "We Built This City". Men på film blir det liksom litt slapt. Man forstår liksom hvorfor scenemusikalen ble en braksuksess, men film kan sjelden gi den samme, gode "nå må vi bare synge"-følelsen som publikumsvennlige låter kan gi. Dessuten blir det sett på som litt dust å synge med når man sitter i en kinosal (men jeg skal ærlig innrømme at leppene mine beveget seg heftig til "Here I Go Again"). På et teater ville allsang vært mer naturlig.

 




Alt i alt, en grei film, fin underholdning, god musikk, noen latterkramper her og der, men en viss følelse av at man har gått glipp av noe. Så når jeg drar til New York til våren skal jeg få med meg Rock of Ages på Broadway. Det blir garantert en større opplevelse enn hva filmen kunne gi. Terningkast 4.

 




 

 

 

 

3 kommentarer

Iselin Michelle

23.08.2012 kl.15:33

Linkerunde på bloggen ! Meld deg på da vel <3

Merethe

23.08.2012 kl.15:55

Bra og grundig vurdert :-)

unni ♕

23.08.2012 kl.16:22

den filmen er så sykt bra! Bra sanger, den er morsom, bra handling og bra skuespillere! Elsker den :-D

Skriv en ny kommentar

angelundercover

angelundercover

23, Bergen

Hei og velkommen til AngelUndercover.blogg.no. Dette er en blogg om det å være meg, Ane, 23 år og student i Bergen. Dette er på sett og vis også en kulturblogg, da jeg er opptatt av å få med meg en del av kulturlivet rundt meg her i byen. For mer info om meg og tanken bak AngelUndercover, se første post.

Kategorier

Arkiv

hits