Snakkende dyr

Jeg bor jo som nevnt sammen med en fyr. Han en tre år gammel og ligger og sløver i en godstol hele dagen. Max er en blandingshund, og slett ikke den verste samboeren man kan ha. Han er billig i kosten, vil alltid kose, og er veldig hjelpsom. Mister jeg noe ned på gulvet, så er Max der og plukker det opp igjen for meg - uten at jeg trenger å spørre. Sier jeg noe sånt som "jeg tenkte å ta Max med ut litt" til et annet menneske, uten å bruke noe spesielt tonefall eller stemmeleie, så kommer Max løpende fra godstolen eller kurven og er klar med det samme. Finne frem båndet sitt selv kan han også.

Så, Max er på mange måter ganske smart. Og det er tydelig at han forstår litt norsk, i den lille skallen sin. Jeg synes det er veldig spennende å lese om smarte dyr, og deres interaksjoner med mennesker. Det er forsket en god del på dyrs evner til å kommunisere med oss mennesker. En papegøye ved navn Alex ble lært opp til å identifisere ting ved hjelp av farge, form og størrelse. Han kunne fortelle deg hvilket objekt som var gult, firkantet, størst og så videre. Han hadde de samme kunnskaper om dette som mennesker på rundt 3 år.

 



De dyrene som fascinerer meg mest er likevel aper. Det er utrolig hvor like oss mennesker aper som sjimpanser, orangutanger og gorillaer er, på mange måter. Har du lest om gorillaen Binti, som reddet et barn som falt ned i innhegningen i dyrehagen hun bodde i? Den tre år gamle gutten ble slått bevisstløs da han traff bakken, og publikum rundt innhegningen skrek i frykt for at gorillaene skulle skade ham. Binti plukket opp gutten, holdt ham som et spedbarn, og strøk ham over ryggen. Så bar hun ham mot porten der dyrepasserne pleide å gå inn. Andre gorillaer kom truende mot henne, men Binti skrek til dem, og skremte dem unna, så hun kunne bære den lille gutten i fred. Vel fremme ga hun gutten fra seg til dyrepasserne. Han ble helt frisk igjen.

 


Koko er en annen interessant gorilla. Koko er Bintis tante, og er også oppvokst i en dyrepark. Koko er spesiell fordi man i åresvis har forsøkt å lære henne tegnspråk. Dyrepasserne som arbeider med henne hevder at Koko bruker tegnspråk til å kommunisere med verden rundt seg. Hun kan svært mange ord, og mangler hun ordet hun trenger, bruker hun kreativ tankegang for å forklare hva hun vil. Koko hadde for eksempel lært seg ordet for armbånd. En dag så hun en ring på en dyrepassers finger, og ville se nærmere på denne. Men Koko kunne ikke si ring , så hun sa fingerarmbånd  istedet. Det er da ganske godt kommet på. Det hevdes også at Koko kan bruke språket til å være humoristisk. Dyrepasserne pleide å spørre henne hvilken farge diverse objekter hadde, slik at hun skulle huske ordene for de ulike fargene. Ofte spurte de hvilken farge et hvitt håndkle hadde, og Koko ga alltid det rette svaret. Men en dag da det virket som om spørsmålene var begynt å kjede henne, svarte hun at det hvite håndkleet var rødt. Da dyrepasserne protesterte, gjentok Koko tegnet for rødt. Så pekte hun på en bitteliten rød tråd som hadde festet seg til det hvite håndkleet, og lo, som for å si "Der lurte jeg dere godt."

 



Koko kan etter sigende si fra om hvordan hun føler seg. Dyrepasserne ga henne en gang en kattunge som hun kunne leke med, og Koko bysset katten som om den var en unge. Hun ga den navnet  Leppestift . Men en dag stakk katten av fra Kokos bur, og løp ut av bygningen, hvor den ble overkjørt av en bil. Dyrepasserne måtte fortelle Koko hva som hadde hendt, og signaliserte Leppestift død. Koko signaliserte tilbake Dumt. Dumt. Trist. Gråte.  En annen gang var hun sint på en mannlig dyrepasser som hadde straffet henne for dårlig oppførsel ved å ta fra henne noen leker. I flere dager ville hun ikke være i nærheten av ham, og så snart de andre dyrepasserne nevnte navnet hans, signaliserte hun Dum djevel. Dum, dum, dum.

En annen ape som det sies har lært seg en god del tegnspråk er sjimpansen Washoe. Også hun hadde en del interessant interaksjon med sine dyrepassere. En av dem var gravid og forklarte dette til Washoe, som så ut til å forstå hva som ble sagt. Senere spontanaborterte dyrepasseren, som het Kat. Kat var borte fra jobben i noen uker, og Washoe savnet henne. Da Kat kom tilbake, var Washoe furten og sur, og ville ikke prate med henne. Kat signaliserte at hun var lei seg for at hun hadde vært borte, og fortalte så hva som hadde skjedd, ved å signalisere Babyen min døde. Washoe så på henne, så så hun ned. Så signaliserte hun gråte før hun førte fingeren sin fra øyet sitt og nedover kinnet, som en tåre. Aper kan ikke felle tårer, slik vi kan, men dette var kanskje Washoes måte å vise at hun gjerne skulle kunne grått for å vise vennen sin at hun følte med henne i den situasjonen. Washoe hadde selv mistet to babyer tidligere, og hadde sørget tungt over dem.

 


Kanzi er en annen bemerkelsesverdig sjimpanse. Han kommuniserer ikke ved hjelp av tegnspråk, men med en pc som sier ord for ham når han trykker på rett knapp. Egentlig ville dyrepasserne lære Kanzis adoptivmor å bruke pc-en, Kanzi ble sett på som for ung til å forstå teknikken, og han fikk leke i nærheten mens dyrepasserne arbeidet med moren hans. Hun var lite interessert i å lære ord, og det ble bestemt at hun skulle sendes bort for å bli parret. Dette hendte da Kanzi var to år gammel. Da moren hans ble sendt vekk, overrasket apeungen alle ved å gå til pcen og signalisere Hjelp. Redd. Hjelp. Dyrepasserne forstod med en gang at Kanzi var mye smartere enn de hadde trodd. Etter at de hadde beroliget og trøstet ham, begynte de å jobbe med å lære ham ord. Kanzi kan etter sigende nå over 300 ord. Og på samme måte som Koko må han av og til være kreativ når han mangler de rette ordene. Han hadde ingen knapp for pizza på pc-en sin, men hadde smakt det før og ville ha mer. Så han ba om brød med tomat og ost. En gang de ga ham kål, et ord han ikke kunne, sa han at han spiste sakte salat, fordi det to så lang tid å tygge den. En gang da han møtte en forsker fra Sverige, som het Per, pekte han neste dag på pære (pear) på pcen sin. En av dyrepasserne skjønte etter hvert hva han mente og spurte  Mener du Per, han som var her i går ?  Ja,  svarte Kanzi.

 



Kanzis søster, Panbashinba, har også lært seg en del ord på pcen. Forskerne ønsket å finne ut om de to søsknene kun kommunisere menneskeord seg i mellom, uten bruk av pc. De plasserte Kanzi i et rom, og søsteren i rommet ved siden av, med en pc. De kunne høre hverandre, men ikke se hverandre. Så viste de Kanzi bilder av diverse mat, og ba ham forklare det til søsteren sin. Kanzi fikk se et bilde av yougurt, han ropte noe, og den andre apen trykket på yougurt på pcen.

Jeg har ikke tid til å finne frem alle nettsidene jeg leste før jeg skrev dette, men søker du på "Kanzi", "Koko" og lignende på google så kommer alt frem ganske fort. Jeg synes dette er et veldig interessant tema og kommer til å fortsette å lese om bemerkelsesverdige dyr fremover.

 

 

 

 

2 kommentarer

Victoria

23.08.2012 kl.16:38

Hei. Jeg også har en blogg,å hvis du kommenterer der får du 3 kommentarer tilbake! Ha en fin dag :D

Sol-Mari

29.10.2012 kl.12:37

Dette er heilt utruleg. Eg får gåsehud! Tykkjer dyr er kjempeinterresante, og dette her hadde eg aldri høyrt om før. Har du sett BBC-serien "Life"? Der er det mykje spanande. Særskilt episoden om primatar er fin, men dei andre er òg verdt å sjå!

Skriv en ny kommentar

angelundercover

angelundercover

24, Bergen

Hei og velkommen til AngelUndercover.blogg.no. Dette er en blogg om det å være meg, Ane, 23 år og student i Bergen. Dette er på sett og vis også en kulturblogg, da jeg er opptatt av å få med meg en del av kulturlivet rundt meg her i byen. For mer info om meg og tanken bak AngelUndercover, se første post.

Kategorier

Arkiv

hits