De Urørlige

Var en tur på kino i går og så en veldig morsom film. En morsom, fransk film, faktisk. Om det å være lam. Høres litt pussig ut, men "De Urørlige" er litt pussig, og det er vel det som er dens styrke.




Historien handler om Philippe og Driss, to menn som blir gode venner til tross for at de tilsynelatende har svært lite til felles. Philippe er en rik fin herremann, som er blitt lam fra halsen og ned etter en ulykke. Han bor i et nydelig stort hus i Paris sammen med sin tenåringsdatter (kona hans er gått bort) og har en stor stab som tilfredstiller hans behov på alle områder. Driss søker jobb hos Philippe, som personlig assistent, fordi han er forpliktet til å søke jobber dersom han skal motta trygd. Philippe gir ham jobben. Dette forbauser menneskene rundt ham, som sier han ikke må ansette en innvandrer med rulleblad. "Du får ingen medlidenhet av sånne typer", forteller de Philippe. "Fint," svarer han, "Medlidenhet vil jeg ikke ha."

De to mennene utviker et nokså spesielt vennskap. Philippe forsøker å introdusere Driss for opera ("En fyr som står og gauler mens han er utkledd som et tre? Han der har det faen ikke bra..."), billedkunst ("Du kan da ikke betale tusenvis av euro for en sprut med neseblod klint oppover veggen!") og klassisk musikk ("Den der kan jeg. Den der kan alle. Det er den som spilles i telefonen før de sier "Du er nå kommet frem til NAV, vennligst hold linjen, vi svarer deg om ca 2 år"... Er det ikke den?") Driss på sin side gjør livet til Philippe nokså mye mer innholdsrikt, han får ham med seg ut av boblen som er blitt livet hans, og får ham til å innse at det finnes mer han fremdeles kan oppleve (Horer og dop, for å nevne noe).

Tilværelsen ser lysere ut for dem begge i en periode. Driss trives i sitt nye luksusliv, og Philippe får såpass troen på seg selv at han avtaler en date med Eleonore, en kvinne han har brevvekslet med. Men så må Driss slutte i stillingen sin fordi familien hans trenger ham. Philippe feiger ut før han i det hele tatt får møtt Eleonore, og holder seg mer og mer for seg selv. Staben hans merker at han har mistet piffen, og de blir bekymret for ham. Noe må gjøres...

De Urørlige er basert på en sann historie, og i følge et intervju med virkelighetens Philippe fra The Daily Telegraph skal svært lite være lagt til fra filmskapernes side. Det stemmer til og med at de to mennene pleide å unslippe fartsbøter ved at Philippe faket anfall mens Driss tryglet politiet om å få kjøre ham til akuttmottaket.

Dette er en film man først og fremst vil le godt av, og en film man vil smile av lenge etter at man har forlatt kinosalen. Det er ikke en film full av moral og livslærdom, eller kleine, følelsesladde øyeblikk, og takk og pris for det. Personlig kunne jeg riktignok tenkt meg å få vite litt mer om forholdet mellom Philippe og datteren hans; hun blir en litt vag karakter oppe i det hele som trekkes ut av historien på en litt merkelig måte, etter min mening. Men så handler jo dette først og fremst om Philippe og Driss, og det er i grunnen helt i orden.

Terningkast 5!


Link til filmens IMDB-side.

2 kommentarer

Ada

19.01.2013 kl.12:02

Digger Bloggen din

Hilde

19.01.2013 kl.13:19

Den filmen er fantastisk bra:)

Skriv en ny kommentar

angelundercover

angelundercover

24, Bergen

Hei og velkommen til AngelUndercover.blogg.no. For mer info om meg og tanken bak bloggen, se første post.

Kategorier

Arkiv

hits