Les Misérables - Nå har jeg sett den!

Dette har vært litt av en kulturuke for min del, på mandag var jeg på DNS med gode venninner og så "Et Dukkehjem", og på onsdag var jeg på Ole Bull Scene (også med gode venninner) og så Bjarte Hjelmelands soloshow "Gu kor gøy!". Og gu kor gøy det var, begge deler. Men den kulturopplevelsen jeg kanskje har sett mest frem til i lange tider nå, er den nye Les Misérables-filmen, som jeg endelig fikk sett i går. Jeg har alltid likt den fortellingen veldig godt, både som bok, film, tvserie og scenemusikal, så jeg var skikkelig spent på hvordan denne filmen ville bli. Ble jeg skuffet? Både ja og nei. Det var en fin filmopplevelse alt i alt, men det var også visse ting som i mine øyne ødela litt.

La oss ta det negative først, så er vi ferdig med det.

Punkt 1: Russel Crowe i rollen som Javert. Fyren har fått mye kritikk for sangprestasjonene sine i denne filmen, og det forstår jeg. Han er omgitt av skuespillere med bedre sangstemmer enn ham, og skiller seg noe ut i negativ retning på det punktet. Det i seg selv plager ikke meg så veldig. Da Meryl Streep fikk kritikk for måten hun sang på i "Mamma Mia" svare hun kritikerne med at "Jeg spiller en hotelleier, synger jeg kanskje ikke godt nok til å kunne drive et hotell?" Javert er politimester, og Russel Crowe synger sannsynligvis bedre enn de fleste politimestre rundtom i verden. Det er selvsagt mindre distraherende å høre på en skuespiller som faktisk synger skikkelig bra, men hadde han ellers gjort en god jobb, hadde jeg ikke brydd meg så mye om sangstemmen hans. Problemet er at han ikke gjør det. Det er merkelig, jeg har jo sett Russel Crowe i mange andre roller før og har alltid syntes at han er en veldig god skuespiller, men her synes jeg ikke han leverer. Han har tydeligvis valgt å tolke Javert som en totalt følelsesløs og kald person, og det fungerer ikke, vi blir likegyldige til hele karakteren. Han blir et steinansikt som ikke slipper ut noe av det som må ligge under, og vekker verken empati eller hat. Dermed konsentrer vi oss mer og mer om svakhetene i stemmen hans, fremfor å bry oss noe særlig med hvordan det går med karakteren. Unntaket er sangen "Stars" som fungerer sånn noenlunde.

 

Punkt 2: Master Of The House. Scenen der Thenardier og kona lopper gjestene sine på vertshuset i Montfermeil er liksom essensen av Les Mis for meg. Da jeg hørte at Sacha Baron Cohen og Helena Bonham Carter (eller Borat og Bellatrix, om du vil) skulle spille disse rollene syntes jeg det hørtes ut som god casting. Og det kunne sikkert fungert bra, det er ikke først og fremst skuespillerne som ødelegger denne scenen, det er hele måten det er utført på. Hele greien blir så overdrevet, alt fra kostymene (Det ser ut som om Alice in Wonderland og Grinchen har fått et kjærlighetsbarn) til hvordan scenen er bygget opp. Ja, greit, sangen handler om at de stjeler fra kundene, men må de stjele ca 4 objekter i sekundet i 5 minutter? De river av folk proteser og slår ut glassøyne, de stjeler babyer, og tar til og med klærne til julenissen! Selv madammens såre strofer om at hun en gang drømte om et bedre liv blir bare nok en anledning til å grave litt i lommene til en eller annen stakkar. Ja, vi har tatt poenget, de vil ha andres eiendeler, kan dere holde opp nå?! "Master of the house, dooling out the charm" synger Thenardier, men her blir det ikke mye sjarme å spore. Når jeg har sett sceneoppsetninger av Les Mis, enten live eller på youtube, så har jeg alltid akkurat i denne scenen syntes Thenardierene var artige folk. Visst er de skurker, grusomme mennesker på mange måter, men de skal jo sjarmere sitt publikum også, både "publikummet" i selve vertshuset og de som har kjøpt billetter til musikalen. Og det synes jeg ikke de greier her. Hele fremtoningen deres blir for skarp, en alt for sterk kontrast til lille Cosette, som bare er søt og nydelig og uskyldig. Det blir vanskelig å synes synd på en Disney-prinsesse i en South Park-episode, hvis du skjønner hva jeg mener.

 




Lurer forresten på om Jenny Galloway, den originale Mme. Thenardier og Mrs. Lovett fra Sweeny Todd, er en smule irritert på Helena Bonham Carter nå som hun har "stjålet" begge de rollene i filmversjonene... Og mens vi er inne på det; de kan smøre inn tennene til Bonham Carter med skokrem så mye de vil, hun slutter ikke å være en særdeles nydelig dame av den grunn. Skal man være en god skurk,så må man tørre å være litt styggere enn som så!

Men greit, da har jeg fått det ut av veien og kan ramse opp det jeg faktisk likte. Det var jo faktisk mye ved filmen som jeg likte veldig godt. Selv om jeg er en teaternørd kan jeg se at det finnes åpenbare fordeler ved å flytte en fortelling fra en scene til et filmlerret. Denne filmen inneholder mange utrolig flotte bilder. Både åpningsscenen der vi ser Valjean utføre slavearbeid, og scenene fra revolusjonen, gjør stort inntrykk, men det er nok sluttscenen, finalevarianten av "Do you hear the people sing" som virkelig får gåsehuden frem.




Det at man kan klippe mellom scener fungerer også bra i mange av numrene, spesielt i "One day more". Det gjør seg godt at alle aktørene befinner seg på ulike steder, men likevel synger sammen. Det blir lettere å akseptere enn på en teaterscene der aktørene nødvendigvis må stå et par meter fra hverandre, men likevel ikke skal være i samme rom.

Veldig mange av skuespillerne gjorde tolkninger som rørte. Hugh Jackman er en flott Valjean, og Anne Hathaway fikk meg nesten til å gråte da hun sang "I dreamed a dream" som Fantine. Amanda Seyfried har bevist før at hun er god til å synge mens hun er dødelig forelsket i en kjekkas, samtidig som det oppstår forvirring rundt foreldreroller i livet hennes, så den saken er jo grei. Eddie Redmayne og Aaron Tveit var veldig overbevisende som Marius og Enjolras. Nydelige Samantha Barks har spilt rollen som Eponine før, på West End, og man forstår godt hvorfor hun ble plukket ut til filmen også. Og alle ungene er så flinke, både lille Cosette, Gavroche og lille Eponine er noen skikkelige hjerteknusere og gode sangere. Visste dere forresten at Gavroche egentlig er Eponines lillebror? Det kommer ikke frem hverken i scenemusikalen eller i filmen, men vi som har lest boka, vi vet ;)

Jeg vil ikke gi noe terningkast, da det jeg har skrevet her egentlig ikke er noen filmanmeldelse i og for seg men mer noen random tanker jeg ville formidle etter å ha sett denne filmen. Alt i alt likte jeg den godt, og jeg vil sikkert se den igjen.

2 kommentarer

Helene

25.01.2013 kl.12:15

Digger Bloggen din
Jeg skal se den til helga, gleder meg! vedder på at det kommer noen tårer da, ja :)

Har konkuranse på bloggen min hvor du kan vinne gavekort på 1000 kr, delta gjerne :)

Skriv en ny kommentar

angelundercover

angelundercover

24, Bergen

Hei og velkommen til AngelUndercover.blogg.no. For mer info om meg og tanken bak bloggen, se første post.

Kategorier

Arkiv

hits